Flatholmen fyr ble tent for første gang den 1. september 1862, og har siden den gang vært en stille vokter over skipsleia mellom Jærens åpne hav og trygg havn i Tananger. Fyret er et såkalt leifyr – en type innseilingsfyr som er plassert lavere i landskapet, og som skal hjelpe sjøfarende å navigere mellom skjær og grunner nær kysten, særlig i dårlig sikt og mørke.
Selve Flatholmen er, som navnet tilsier, en flat og forholdsvis lav holme som ligger om lag 1,5 kilometer fra fastlandet, omtrent midt mellom Tananger og øya Rott. Øya er drøyt 500 meter lang og halvparten så bred, og tilhører gården Tjora i Sola kommune.
I 1857 ble det foreslått å bygge et fyr på Flatholmen, men det var først i budsjettperioden 1860–63 at Stortinget bevilget penger til byggingen. Årsaken var det økende behovet for trygg navigasjon inn til Tananger, som den gang var den eneste naturlige havna på Jærkysten mellom Egersund og Stavanger.
Byggingen startet i 1861. Fyrbygningen var opprinnelig en bolig med et lavt fyrtårn montert på taket. Den første lykta ble tent året etter. På slutten av 1800-tallet ble fyret modernisert flere ganger. I 1894 fikk det et frittstående fyr med klippet fargelys og ny kai, og allerede i 1898 ble lykta oppgradert igjen med skjerming og sektorer. Dette var viktige forbedringer som ga sjøfarende enda mer presis veiledning i krevende farvann.
Fra 1862 til 1984 var Flatholmen bemannet av fyrvoktere og assistenter, ofte med hele familien boende på øya. Etter over 120 års kontinuerlig drift ble fyret automatisert og avbemannet, i likhet med de fleste andre norske fyr i samme periode.
I dag er fyret fortsatt i drift som navigasjonspunkt, men det er foreningen Flatholmen Fyrs Venner som tar vare på bygningene, historien og formidlingen. Øya står igjen som en tidskapsel over det som en gang var en livsnødvendig del av kystens infrastruktur – og som nå er blitt et sted for utforskning, læring og naturopplevelser.
Tekniske fakta:
Type: Leifyr / innseilingsfyr
Beliggenhet: Ca. 1,5 km vest for Tananger, i Sola kommune
Tent: 1. september 1862
Automatisert: 1984
Bygningsmasse: Opprinnelig bolighus med lykt, senere frittstående tårn, naust, uthus, kai og regnvannstank
Eier: Staten v/Kystverket
Dagens bruk: Driftet av Kystverket, vedlikeholdt og formidlet av Flatholmen Fyrs Venner
Historien om fyret og bygningene på holmen
Før fyrstasjonen ble reist, var Flatholmen i generasjoner brukt av gårdene på fastlandet til torvskjæring og sauebeite. Holmen hadde den gang, som i dag, områder dekket med torvmyr, og mange gårder på fastlandet hadde sine egne torvteiger og små løer til lagring. Det finnes fortsatt rester etter flere slike bygninger og torvrelaterte gamle stier i landskapet.
I 1861 ble den nordlige delen av øya skilt ut fra gården Tjora og solgt til fyrvesenet. Byggingen startet samme år. Den første fyrbygningen var et kombinert bolighus og fyr, der lykta sto på taket. 1. september 1862 ble lyset tent for første gang, og dermed fikk sjøfarende mellom Jæren og Tananger et nytt og viktig ledefyr.
Etter dette utviklet fyrstasjonen seg gradvis:
- 1863: Det første naustet ble bygget
- 1864: Uthus og såkalt bryggerhus (matlaging, klesvask)
- 1894: Frittstående fyrtårn og ny kai
- 1898: Ny lykt med klippede sektorer for bedre navigasjon
- 1908: Regnvannstank av mur ble anlagt for ferskvannsforsyning
Stasjonen var i over 120 år bebodd av fyrvoktere med familie, i et liv sterkt preget av været, sjøen og isolasjonen. Husdyrhold og grønnsakshage bidro til selvberging, og kontakten med fastlandet foregikk med robåt, noe som var krevende i vinterhalvåret.
Ny bebyggelse og tysk okkupasjon
I 1931–32 ble det oppført et maskinhus for å huse et nytt tåkehorn – en «Tyfoon», som ga lydsignal i tåke. Maskinhuset står sørvest av Fyrmesterboligen i dag. I den samme perioden ble det også etablert ny assistentbolig, som står litt nordøst av fyrmesterboligen i dag.
I 1936 ble det bygget en ny fyrmesterbolig, som erstattet den opprinnelige boligen fra 1800-tallet. Dette er fortsatt den mest sentrale boligen på øya i dag.
Under andre verdenskrig ble Flatholmen overtatt av tyske styrker. Øya ble brukt som observasjonspost, og det ble bygget stillinger og utført militære tilpasninger. Enkelte av de eldre bygningene ble revet eller ombygd under krigen. Det finnes få gjenværende rester fra byggeaktivitet under krigen på holmen i dag.
Dagens fyrtårn – bygget i 1957
I 1957 ble det nåværende betongfyret reist som erstatning for det eldre tårnet fra 1894. Det nye fyret er lavere enn sin forgjenger, men robust og funksjonelt, bygd for å tåle vær og vind. Det nye tårnet ble integrert i en tid hvor teknologien muliggjorde mer kompakte løsninger, og markerer overgangen til det moderne, automatiserte fyrvesenet.
I 1984 ble Flatholmen fyr automatisert og avbemannet, og over 120 år med kontinuerlig bosetting tok slutt. Men bygningene ble stående, og takket være lokal innsats og dugnadsarbeid har flere av dem blitt bevart og satt i stand.
Livet på holmen – før i tiden
Før fyret ble bygget, hadde Flatholmen i lang tid vært brukt av bøndene på fastlandet – først og fremst til torvskjæring og sauebeite. Øya tilhørte formelt gården Tjora, men eiendomsretten til ulike deler av øya var delt mellom hele elleve bruksnummer. Dette gjorde at flere familier hadde torvteiger på holmen, og på slutten av 1800-tallet sto det minst fem torvløer spredt rundt øya.
Torva ble brukt som brensel, og ble skåret, tørket og lagret ute på holmen før den ble fraktet inn til fastlandet i robåt. Det finnes fremdeles synlige spor etter torvløene og gamle stier. Dette vitner om hvordan øya var en aktiv ressurs for bygdene rundt, lenge før det kom fast bosetting.
Med beslutningen om å bygge et fyr på holmen i 1861, begynte en ny epoke i øyas historie. Den nordlige delen av Flatholmen ble skilt ut fra Tjora og kjøpt av fyrvesenet, mens den sørlige delen ble leid. Grunnarbeidene startet umiddelbart, og det første bygget som ble reist var et bolighus med fyrlykt på taket. en enkel, men robust løsning som kombinerte bolig og navigasjon.
Senere kom flere bygninger til:
- Et naust ble bygget i 1863 og senere erstattet i 1894.
- Et uthus/bryggerhus kom i 1864. Slike bygg var viktig for matlaging, vask og oppbevaring.
- I 1894 ble et nytt, frittstående fyrtårn reist, med en moderne lykt som projiserte klippet fargelys.
- I 1898 ble lykta forbedret igjen med sektorer for bedre navigasjon.
- I 1908 ble det bygget en murt vanntank for å samle regnvann – en stor forbedring, da ferskvann tidligere måtte hentes fra en brønn som tidvis ble forurenset av sjøsprøyt.
Hele anlegget ble gradvis utviklet for å kunne huse fyrvokteren og hans familie på en trygg og selvberget måte. Øya hadde også egne kyr og geiter, og hagen ga noe grønnsaker. Transport til fastlandet foregikk med robåt, og værforholdene kunne gjøre dette risikabelt. På vinteren kunne man være isolert i ukevis.
Det ble i alt ansatt 11 fyrvoktere og 12 fyrassistenter på Flatholmen fra 1862 til 1984. Mange av dem bodde i lange perioder på øya sammen med ektefelle og barn, og noen familier fikk mange av sine barn født og oppvokst på holmen. Det var et liv preget av ansvar, vær og årstider, og en arbeidshverdag hvor lys måtte tennes, vedlikehold gjøres, og liv måtte leves på de vilkår naturen satte.
Bygningsmassen står fortsatt i dag som et godt bevart eksempel på en norsk fyrstasjon fra 1800-tallet. Flere spor etter torvløer, gamle stier, murrester og fundamenter forteller om både fyrdrift og lokal bruk lenge før den moderne tidsalder. Øya er i dag ikke bebodd, men fortsatt i bruk, og vi i Flatholmen Fyrs venner håper den kan bli et godt formidlingssted for kystens historie.
Flatholmen fyr 